Kjør trygt: Slik kan du unngå uoppmerksomhet i trafikken

I trafikken er det helt avgjørende for oss alle at vi er
oppmerksomme trafikanter. Slik kan du som sjåfør bli bedre til å
endre (u)vanene dine.

Se for deg at du sitter i bilen og kjører når telefonen ringer. Tenk om det er noe
viktig? Du vet at du bør være oppmerksom når du sitter bak rattet, men siden
«det tar bare to sekunder» er det sikkert ikke så farlig. Du strekker deg raskt
etter mobilen mens du ser bort fra veien. Kjenner du deg igjen?

– Alle er enige om at oppmerksomhet er viktig i trafikken. Alle vil være
oppmerksomme. Likevel kan det være enklere sagt enn gjort. For de aller fleste
er det vanskelig å danne seg en riktig oppfatning av risiko og sannsynligheter i
trafikken. Selv om folk vet at noe kan være risikofylt, som uoppmerksomhet, gjør de det likevel, sier Rita Helen Aarvold.

Hun har psykologibakgrunn, og jobber med trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Aarvold sier at selv om alle har de beste intensjoner og vil være oppmerksomme, er det ikke alltid samsvar mellom intensjon og faktisk atferd.

Foto: Henriette Busterud

Innser ikke egen uoppmerksomhet
En ny undersøkelse fra Statens vegvesen understreker nettopp dette: Nærmere 7 av 10 nordmenn (74 prosent) mener de sjelden eller aldri er uoppmerksomme, mens 9 av 10 (85 prosent) opplever at andre sjåfører ofte, av og til, eller veldig ofte, er uoppmerksomme.

Samtidig angir omtrent 2 av 10 bilister at å holde på med andre ting mens de kjører bil, er noe de gjør uten å tenke seg om.

– Dette er et godt bilde av selve utfordringen: Det er vanskelig å oppdage egen uoppmerksomhet. Folk er ofte ikke klar over at de er uoppmerksomme, men ser det lettere hos andre sjåfører. Vår egen uoppmerksomhet oppdager vi kanskje ikke i det hele tatt før det plutselig skjer noe, sier Aarvold og kommer med et eksempel:

– På de to sekundene du tar etter mobilen, er du kanskje ikke klar over at du kan ha kjørt en strekning tilsvarende en fotballbane nær sagt i blinde. Du har da brukt tre sanser: øynene vekk fra veien, hånden vekk fra rattet, og tankene vekk fra trafikken. I trafikken gjelder det å ha marginene på din side.

Flere former for uoppmerksomhet
Det er fire ulike former for uoppmerksomhet, og de opptrer gjerne i kombinasjon. Det vi ser, hører, gjør og tenker kan alle føre til uoppmerksomhet på veien.

Ulike former for uoppmerksomhet

Mobilen og skjermer er gjerne det første man tenker på, men det er bare toppen av isfjellet. Problemet er større enn som så. Alt du foretar deg samtidig som du kjører, kan være med på å gjøre deg uoppmerksom. Dette inkluderer også det å sitte i egne tanker. Det er fordi man flytter oppmerksomheten bort fra selve kjøringen og trafikken til noe annet. Det går ikke an å ha full oppmerksomhet på alt samtidig.Problemet er stort og omfattende, og en viktig årsak til trafikkulykker i Norge.

Så mye som 1 av 3 dødsulykker skyldes uoppmerksomhet. I tillegg kommer ulykker med både lettere og hardt skadde – og alle nesten-ulykkene. Det er altså store mørketall. Det er ingen tvil om at uoppmerksomhet er en av vår tids største utfordringer i trafikken.

– Oppmerksomhet betyr altså evnen til å skanne sentrale elementer i en situasjon med hele sanseapparatet ditt – og påvirkes av en drøss med situasjonsfaktorer, personlighetsfaktorer, sosiale faktorer, men også teknologiske faktorer. Uoppmerksomhet er når man lar seg distrahere, forklarer Egon Hagen.

Han er kjent fra NRK-podkasten «Psykologen», og har blant annet jobbet som klinisk psykolog og nevropsykolog i spesialisthelsetjenesten og privat praksis. Hagen sitter på mye kunnskap om menneskets atferd og vaner.

Foto: Privat

– Uoppmerksomhet handler om vaner som kan være vanskelig å bryte. Det er fordi mange av vanene blir styrt av de såkalte lykkehormonene dopamin og serotonin, som treffer hjernen og som gjør oss avhengige. Mobilen er et godt eksempel. Derfor er mange avhengige av å sjekke telefonen uansett hva de holder på med, også når de kjører, forklarer Hagen.

Det er ikke meg – det er deg
Mange av oss har kjørt bil siden vi fikk lappen som 18-åringer – og har aldri vært i ulykker. Gradvis begynner man å tenke at «ulykker skjer ikke meg», at «bilkjøring er en trygg situasjon» og at det er «alle de andre» som er problemet i trafikken. Dette er en av årsakene til hvorfor flere av oss føler at man kan ta små risiko på veien ved å være uoppmerksomme.

– Vi tror gjennomgående at dersom det går bra, så er «jeg» en dyktig sjåfør. Men går det dårlig, så er det fordi det er disse «idiotene» rundt deg som ødelegger. Mannlige sjåfører vil oftere enn kvinner tilskrive positive egenskaper til seg selv. Dette ser man spesielt blant yngre menn, forklarer Hagen.

Undersøkelser fra Statens vegvesen bekrefter kjønnsforskjellene i trafikken.

– Det andre er overdreven optimisme. Folk tror best om seg selv og tenker generelt at «alt vil gå bra». Men troen på egne ferdigheter er nok ofte overdrevet, sier Hagen.

Konsekvensene av uoppmerksomhet kan være mange. Det gjør blant annet at vi kan få lengre reaksjonstid, vi får ikke med oss det som skjer, vi gjør flere feil og får mindre kontroll over fart og avstand. Skjer det noe klarer man kanskje ikke å reagere eller stoppe i tide.

– Vi må ta fugleperspektivet og gå inn i en «observerende jeg»-tilstand, som vi kaller det i psykologien. Vi må altså se på oss utenifra og spørre oss selv: Hvordan er jeg som sjåfør, egentlig? Er jeg oppmerksom nok?

Trafikksikkerhet er alles ansvar
Aarvold i Statens vegvesen sier at vi er gjensidig avhengige av hverandre i trafikken. Det fordrer at vi alle er oppmerksomme. Mange er flinke og oppmerksomme, men ikke alle og ikke alltid.

– Trafikksikkerhet er alles ansvar. Vi må ta aktivt grep om egen atferd og forstå at vi også må endre oss selv. Vi må løfte blikket, og spørre hva vi kan gjøre for hverandre. Det handler om at jeg som trafikant skal være oppmerksom – og kan forvente at også andre er oppmerksomme, understreker hun.

– Det holder ikke at vi alle er enige om at oppmerksomhet er viktig, vi må også gjøre noe. Vi vil derfor oppfordre alle; både enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner, skoler, lokalsamfunn, familier og nabolag til å sette oppmerksomhet på dagsorden, og jobbe aktivt med det. Samlet kan dette føre til endret trafikkultur.

Slik kan du endre vaner bak rattet
Så hva skal du gjøre for å bli mer oppmerksom? Svaret handler om å ta kontroll over egen atferd og vaner. Alle sjåfører må i tillegg innse at alle sammen er, eller kan være, en del av problemet. Det handler om bevissthet og om å ta valg for å sikre et trygt trafikkbilde.

For å få til det må vi endre våre vaner. Men å endre vaner er ikke lett fordi det krever at vi stopper opp, tenker oss om og bruker tid på å gjøre det riktige, mener psykolog Egon Hagen.

Alle har vel opplevd å ha som mål å begynne å trene mer, spise sunnere eller slutte å røyke. Det er lettere sagt enn gjort. Når en skal gjøre endringer i livet starter gjerne endringsprosessen med en akseptering av at man trenger å gjøre endringer.

– Det tar tid å etablere gode vaner. Når du skal endre vaner, krever det energi, og er det mest energikrevende i starten. Å endre vaner tar rundt 21 dager, da er det viktig at du er konsekvent på det. Bestem deg for endringen. Til å begynne med så vil det bare føles ubehagelig, men over tid så vil det føles naturlig og lett, poengterer Hagen.

– Vi ber også folk om å planlegge og forberede kjøreturen før de kjører. Unngå å gjøre alt som kan ta oppmerksomheten din under kjøring. I de tilfellene du ikke kan gjøre alt klart på forhånd, eller forutsi hva som kan skje, så er det viktig å ha en plan for hva du skal gjøre hvis noe stjeler oppmerksomheten din, sier Aarvold.

Hvis mobilen ringer eller om du får en melding, skal du bestemme deg for å vente med å svare til du er fremme. Man kan selvsagt stoppe for å ta telefonen eller gjøre unna andre ting om det er nødvendig. Slik bidrar man til trygghet på veien, er Aarvold sitt råd.

– Hvis alle lar være å gjøre minst én ting mindre mens de kjører, så vil det bety mye. Bilkjøring er en oppgave i seg selv – og krever vår fulle oppmerksomhet. Å kjøre er faktisk det eneste du skal gjøre, legger hun til avslutningsvis.